Sommerferien 2003 Herlige Bohuslän
Vi startet fra Moss
og hadde første etappe til Brattholmen på Hvaler. Da var vi fire båter, alle
fra Moss. Herfra gikk ferden til Strømstad for å handle, og videre til Rossø Lyngholmen. Vi var innom fiskeren på Rossøhamn og kjøpte nykokt kreps, som ble fortært med stort
velbehag til loff, majones, sitron og hvitvin… ..å
så godt… !
Neste etappe
skulle ha gått til Resø , men her var det så fullt at
to av oss gikk til Sannes-fjorden, mens de to andre fant seg en plass på Resø etter hvert. Det resulterte i at vi mistet kontakten
med dem, ettersom de ville ligge stille noen dager.
Vi fortsatte
herfra og direkte til Smøgen , hvor vi lå midt i
gjestehavna. Ryktene om bråket i Smøgen er sterkt
overdrevet, vi merket ingen ting.
Taube-spelet
på Flatøn . Det er et årlig evenement til minne om de
somrene Evert Taube bodde hos Handelsmann Flink. Her
skrev han svært mange viser. Han bodde hos familien Hulda
och Anders Johansson , på et lite loftsrom . Det fortelles at han
hadde en avtale med Hulda om at dersom han serverte henne en vise til frokost,
så var leien for den dagen betalt. Siden Evert Taube
ikke var noen rik mann, var det svært kjærkomment, og han produserte alt han
kunne for å spare penger. Han ble etter hvert god venn med Gustaf Johansson, som drev handelsboden ved Stätte Brygge. Han ga
handelsmannen tilnavnet Flink, fordi han syntes han var litt treg og veldig
omstendelig, og at alt tok lang tid med ham.
Vi dro fra Smøgen , forbi Bohus Malmøn og Lysekil. Herfra
kjørte vi gjennom
Sydstrømmarna , rundt Maløn
og inn i Malø Strømmar .
Vi la til ved
brygga til dagens ”Handelsmann Flink ” . Han som driver stedet i
dag, driver det i samme ånd som den gang på 1940-tallet. Han har dog satset mer
på turister, og har også flere små kunstgallerier tilknyttet stedet. Men handelsboden har han beholdt i god gammel stil. Å gå inn
her, er som å gå minst 50 år tilbake i tid. Her finnes gamle glansbilder,
afficher, saftflasker, kakebokser i blikk, patentflaskekorker…….og
tusenvis av andre gamle ting. Og alt er til salgs av en betjening du ikke
finner maken til noen andre steder. Det er ikke vanskelig å gå rundt bare og
titte her i en times tid….minst . Og finner du
noe du vil ha, går det fint an å prute litt, i god gammeldags stil, og
selvfølgelig MED STIL.
I kiosken på yttersiden kan man kjøpe forfriskninger,
og korv med nubbe (dram). De har også sitt eget spesialøl, Handelsmann Flinks
Skjærgårdspilsner. Det er godt, med en mer syrlig, frisk smak enn vanlig pils… ..et utmerket sommerøl.
Det finnes også en svært koselig restaurant her, med
servering av alle typer måltider. Vårt valg falt på middag, og siden vi var i Taube’s rike, følte jeg at jeg ville smake den fisksoppan som Taube har oppskriften
på i en av sine viser. Den var VIDUNDERLIG…det
eneste som var synd, var at den var så mektig at man var nesten halvmett da
hovedretten, piggvar, kom på bordet. Men uteatmosfæren
på terrassen, samt stemningen, gjorde at alt gikk ned, inklusive dessert.
Alt i alt et
herlig måltid, i maleriske omgivelser, omkranset av kveldssol, solnedgang, og
etter hvert en skjønn sommerkveld med trolsk måneskinn.
Vel, tilbake til
Taube-spelet . Våre venner hadde besøk av sin sønn med
familie, og de hadde med seg bil. Så transporten til konsertområdet var sikret.
Ellers gikk det også en gammel dampferge fra Handelsmannens brygge. Den hadde ”full restauration” om
bord, det vil si at her kunne man få kjøpt alle typer forfriskninger.
Vi ble kjørt med
bil til parkeringsområdet, som var et stort nyslått jorde. Her rådet det rimelig kaos, da det var mange som kom med biler, i tillegg
til en haug med busser. Og på en smal og kronglete landsvei uten snuplasser, er
ikke disse kolossene direkte usynlige. Videre til fots i kø ned til området,
der det var bygget opp en stor scene. Her var det satt opp boder der man kunne
kjøpe både mat og forfriskninger. Blant annet hadde de også her sitt eget
spesialøl, eller ”Speldrecke” .
Sletten skrånet
svakt nedover mot scenen, så det var ikke noe problem for alle å se. Med for de
sist ankomne (les oss), så ble avstanden til scenen for stor til at vi så noe
særlig, pluss at lyden ble for svak, dessverre. Ellers var det et koselig show,
med flere kjente artister i tillegg til Sven Bertil, selvfølgelig. Den dagen vi
var der, var det ca. 6500 tilskuere, dagen før hadde det vært ca 4500. Men, i
forhold til det vi fikk, så var billettprisen på 340 kroner i stiveste laget.
I pausen var det
representanter fra Sveriges Repslagermuseum tilstede
og demonstrerte hvordan man slo rep i gamle dager. De hadde rigget opp en liten
reperbane, og laget et tjærehamp-rep på ca 30-40
meter. Ellers var det mye gammelt å både se på og
kjøpe, og man fikk litt følelsen av de markedene Emil i Lønneberget var med på….bortsett fra at vi ikke så noen slåsskamper eller
salg av dyr.
Neste stopp
etter Flatøn var Smøgholmarna ,
like syd for Molløsund . Her lå våre svenske venner
fra Göteborg, og vi hadde et hyggelig gjensyn med dem, med grilling i ettermiddagsolen i det ytre havsbåndet .
Bohuslän viste seg fra sin aller beste side, med vindstille, sol og knallvarmt.
Vannspeilet minte nesten mer om et stille skogstjern enn en del av den ytre
kystlinjen i Bohuslän, med Skagerrak som nærmeste nabo.
Smøgholmarna - klikk for større bilde
Det var så
herlig på Smøgholmarna at vi lå her noen dager, og
tok gummibåten opp til Molløsund og handlet litt mer
mat da det begynte å minke.
Vi solte oss og
badet, og oppdaget blant annet en svært sjelden hvithval (…..?) som sakte
svømte forbi og hilste oss med sin karakteristiske blåst.
Den ene
ettermiddagen vi lå her, fikk vi så ubendig lyst på is etter at vi hadde
grillet et herlig måltid. Det løste vi på den måten at vi tok gummibåtene på en
10 minutters tur inn til Bjørholmen , et pittoresk
lite samfunn med en liten gjestehavn også, faktisk. Her var det en liten
restaurant med servering både ute og inne, så vi satte oss på brygga og spiste
en herlig dessert med is, kaffe og det som hørte til. De hadde til og med
alternativer for diabetikere og personer med cøliaki ! !
Bjørholmen er tydeligvis et sted ikke så mange vet om, i hvert fall
var det ikke mange båtturister der. Men det er en del sjøboder ,
og de som ferierer i dem, benytter stedets fasiliteter flittig. Havna er veldig
lun for alle vinder, og det er ikke noe bråk her. Noen fiskere er det fortsatt,
så det burde være muligheter for å få kjøpt litt sjømat på dagen, kanskje.
Vi sa foreløpig
farvel til våre svenske venner, og begav oss videre sørover. Eller rettere
sagt, vi kjørte nordover, for å komme sørover. Forvirret? Det er ikke så
vanskelig å forklare. For en gangs skyld kjørte vi på innsiden av Tjørn , og møtte en eldgammel åpen seilskute før vi passerte
under Tjørnbrua . Det var denne brua som ble kjørt ned
av et tankskip for noen år siden, med det resultatet at flere biler kjørte
utfor brokaret på den ene siden og rett i sjøen. Flere mennesker omkom den
gangen.
Vi har funnet
oss en liten fin vik ikke så langt fra Marstrand . Her
er det aldri folk, og vi kappkjørte etter hvert med et kraftig uvær for å komme
frem hit i tide. Det rakk vi akkurat, og var så vidt klare med forsterkede
fortøyninger idet været kom, med storm i kastene, og et regnvær jeg ikke vet om
jeg har sett maken til. Det gikk over fra ille til ennå verre, idet det begynte
å hagle, hagl på størrelse med grønne erter. Vi så ingen verdens ting, annet
enn at himmelen ble flerret opp av lyn hele tiden. Dette været varte et par
timers tid. I løpet av denne tiden var det tre eller fire tordenvær som smeltet
sammen omtrent rett over hodene våre. Men, vi hadde fortøyd skikkelig (som for
storm) og ingen ting galt hendte. Men denne dagen ble det ”innemat”
og ikke grilling.
Vi dro herfra og
til Marstrand , som vi alltid gjør. Vi hadde flaks og
fikk plass nesten ved siden av hverandre, selv om vi var tre båter. Vel fremme
her, møtte vi et vennepar til hjemmefra. Vi gikk ut og spiste en bedre middag
alle sammen. Mens vi satt og spiste, fikk vi plutselig øye på en merkelig
farkost. Hva kunne det være, tro? En Block Watne 42? Den la til på Koøn , så
vi fikk tatt den i øyesyn litt senere, og konstaterte at det var enda
merkeligere enn vi hadde trodd. Det var nemlig en flytende sauna!! Ikke hele ”hytta” , men en stor del av den. Og den hadde det
treffende navnet ”SAUNALINE”.
Marstrand er koselig, og det er mye å finne på her. Men etter tre
dager var det deilig å sette kursen mot en naturhavn igjen. Den ene båten i
følget skulle til Uddevalla og sette fruen på land. Hun hadde delt ferie, og
skulle tilbake til Norge og jobbe en uke. Den andre båten skulle også avlevere
mannskap, og ble liggende en dag til i Marstrand . Så
vi dro av gårde alene. Vi var enige om å treffes senere.
Vi hadde
egentlig tenkt å legge oss på Tornholmen . Der er det
en fin liten bukt med plass til et par båter, der man ligger langs med fjellet.
Men der lå det allerede noen. Det var ganske tidlig på dagen, så vi tenkte at
vi kunne se oss om litt. Og til slutt hadde vi lykken med oss. Plutselig kom
vi, helt tilfeldig, over DEN fine plassen. Det var en bitteliten vik bak en
holme, eller mer et skjær. Her var det dypt og fint helt inn til land hele
veien. Og det var bare å legge seg på tvers, med liner for og akter. Det var
til og med bolter i fjellet. Baugen lå mot vest, og vi hadde en fantastisk
utsikt rett ut i Skagerrak. Og det var som det helst skal være, med morgensola
på akterdekket….perfekt . Og det beste av alt, vi
var helt alene.
Plutselig, utpå
kvelden, kom det en makrellstim og jaget rundt båten. Jeg forsøkte å fiske
etter dem, men de ville ikke ha noe, så jeg tok frem kameraet isteden, og tok
noen bilder av dem mens jeg sto på dekk. De svømte rundt båten i over en time….det var helt sprøtt.
Det går sannelig
an å finne slike uberørte plasser, selv midt i sommerferien, med titusener av
båtturister på alle kanter. Hvor det var hen… .?
Å, nei, et par hemmeligheter må man ha. Det er godt å ha noen slike steder å
komme tilbake til, og vite at sjansene for at det er opptatt, ikke er så stor.
Vi var alene,
bare vi to, og akkurat nå var det deilig. Vi er ellers veldig sosiale, og
reiste sammen med veldig hyggelige folk. Men en dag alene en gang i mellom gjør
bare at det blir ennå mer stas når vi treffes igjen. Det er en del av denne
friheten som gjør båtlivet så spesielt.
Dagen
etter kom de to andre båtene, og de ble tatt vel i mot. Gressenkemannen i
seilbåten hadde i mellomtiden hatt kontakt med noen andre han kjente fra
Masterklubben. De var tre båter, og hadde vært i Danmark. De var også så sakteligen på vei nordover. Vi ble enig om at det hadde
vært hyggelig om de kom innom der vi lå, og kontaktet dem. Etter å ha hørt
stemmen til en av skipperne, kunne jeg raskt konstatere at det var en
ungdomskamerat av meg hjemmefra… ! Verden er ikke
så stor.
Vel…de kom alle tre båtene, og plutselig var vi alt annet enn
ensomme. Det var kjempehyggelig, og vi koste oss med god mat, og ble bevertet
med den mest fantastiske ”himmelske lapskaus” en kunne tenke seg. (Himmelsk lapskaus er en
fruktcocktail på fersk frukt, gjerne med en god likør over. Og det var det i dette
tilfellet…namnam !) En av de nyankomne hadde til
og med bursdag, som ble behørig feiret, med bløtekake. Også denne dynket med
litt likør… ! Så det ble en gastronomisk
ettermiddag og kveld, med en flott solnedgang.
Vi lå her et par
netter før vi reiste til Keö . Dette er en veldig
populær plass, bare en nautisk mil fra Bohus Malmøn . Dette er også en veldig trygg og fin plass. Men på
en del av området er det litt bratt på land. Det gjorde at vi ikke fikk plass
til fem båter ved siden av hverandre… ..så
merkelig. Vi ble delt i to puljer, men avstanden var ikke mer enn 50 meter. Den
sjette båten, seilbåten, hadde dratt til Uddevalla for å hente fruen igjen.
En overnatting
her, så dro noen av oss til Bohus Malmøn .
Det har blitt tradisjon å dra innom her, så også i år. Middagen denne kvelden
ble pizza på Mys Pys . Dette har tidligere vært en
koselig liten restaurant med god mat, men er nå kun pizzarestaurant….synd .
Det er imidlertid flere muligheter mht. restaurantbesøk her, så det er ingen
grunn til å fortvile.
Det er en del
plasser vi alltid er innom. Og ennå et av disse stedene er Gluppø ,
utenfor Fjellbacka . Her lå våre svenske venner, så vi
to båtene fra Moss dro hit for å treffe dem. De hadde
kommet i kontakt med et annet svensk par, fra området like nord for Lysekil. Så
det ble til at de også slo seg sammen med oss. Nok en gang hadde vi en
uforglemmelig kveld, og bare nøt den varme sommerkvelden. Vi lå her to netter.
Da var det på tide for den andre Mossebåten å dra
hjem. Han satte kurs for Moss direkte.
Vi dro sammen
med våre svenske venner til ennå et nytt sted, Veddø
kile, like nord for Fjellbacka . Det er som et ”øksehugg” i kystlinjen, med en kjempeidyllisk
lagune på innsiden. Det er imidlertid ikke mulig å legge til land her, fordi
det er bebygget og privat over alt. Men dersom man er medlem av SXK (Svenska Kryssarklubben ), så har
de en bøye der som kan benyttes dersom den er ledig. Så her lå vi på svai en
natt. Hundene ble transportert til land med gummibåt og luftet. Ellers er det
god plass til å ligge på svai på egen dregg også. Det er godt beskyttet for
vær, vind og sjø fra alle kanter. Dette var en av de dagene det regnet, så det
passet bra å ligge på svai og lage ”innemat” .
Datteren i den andre båten hadde vært på besøk fra dagen før, og hadde bilen
stående på land her, da kjærestens foreldre har hytte her… ..heldiggriser.
Det passet fint med den bilen, for da kjørte hun oss til Fjellbacka ,
så vi fikk handlet litt mer mat.
Datteren med
bilen reiste hjem til Göteborg, og dagen etter dro vi til Hamburgsund .
Det var på tide med et gjestehavnsbesøk for å få dusjet skikkelig. Men
hovedgrunnen var motorproblemer hos den andre båten, så han skulle innom Volvo
Penta verkstedet her. Vi hadde flaks og fikk longside-plass
på bryggen, og fikk etter hvert flere båter utenpå oss. Men været var fint, så
vi var ikke så mye i båtene, så det sjenerte ikke. Middagen ble fortært på Nolhåtten , restauranten med samme navn som turistbåten som
går herfra. Det var den herligste skalldyrpizzaen jeg
noensinne har smakt. Den var så til trengsel overfylt av krepsehaler, muslinger
og andre godsaker , at jeg har aldri sett maken.
Billig var den også. Dette stedet kan absolutt anbefales… !
Vi hadde fått
signaler om at seilbåten og den ene av båtene fra Masterklubben var i anmarsj.
Vi ble enige om å dra til Revholet , rett vest for Hamburgsund . Dette er en fin naturhavn med masse
muligheter. Og den ligger helt i det ytterste havsbåndet ,
med utsikt mot havet. Vel fremme fikk vi en perfekt plass til båtene, og vi kom
fire båter ved siden av hverandre..!! Vi benket oss på
øyas høyeste punkt, og hadde det bare perfekt i sommervarmen. Vindstille var
det nesten også. Bare en doven bris som svalte våre varme og etter hvert ganske
så brune kropper. Mer perfekt kan det neppe bli. Undres om ikke Kong Neptun
viste seg for oss også….det var nesten som et
Omen, som gjorde oss litt tankefulle og fulle av ærbødighet over hva naturen
har å by på. Jammen er vi heldige som har slike muligheter til å nyte.
Da Nolhåtten passerte, ropte skipperen på oss over høyttaleren
og lurte på om det var noe ledig ved langbordet vi hadde dekket… .
Vi kjenner til
en fisker som bor på Hästvam . Han bruker å ha levende
kreps og krabber. Vi ringte til ham og spurte. Kreps hadde han ikke, men
krabber hadde han, så vi kjørte opp med gummibåten og kjøpte en vending med
krabber. Det tok under ti minutter. De ble kokt og ble til et gedigent
krabbelag tidlig på ettermiddagen (lunsj..?).
Det
var så fint her, og været var så godt, at ingen hadde lyst til å flytte på seg.
Vi lå her i det lengste, helt til vi MÅTTE videre for
å nå hjem i tide. Våre svenske venner satte kursen sydover, og vi dro til
Strømstad for å handle litt før vi dro til Norge. I år la vi oss på Marieholm , like nord for sentrum. Her var det stille og
fredelig, men ikke særlig sentralt. Vi hadde kjøpt kreps av fiskeren på Rossøhamn på veien oppover, og den ble behørig fortært på
brygga. Kjempegodt og kjempekoselig. Han har vel Bohusläns beste kreps, tror
jeg. Og den var omtrent 100 kroner billigere pr. kg enn i Strømstad! Vi hadde
jo vært innom her på veien sydover også.
Det var blitt
lørdag, og vi måtte komme oss til Norge. Denne etappen gikk i strålende vær til
Gjetøya ved Slevik i Onsøy. Dette er en populær
plass, men nok en gang fikk vi plass ganske samlet alle sammen. Det som var
ekstra hyggelig, var at vi traff igjen våre venner fra Moss, samt en annen Mossebåt som vi startet ferien sammen med. Så det ble et
fyldig lag på feriens siste kveld. Kameraten min hadde til og med tatt med
marsipankake til oss alle sammen fra Moss i helplanende
båt, uten at den hadde tatt skade… .!! Det ble en
uforglemmelig kveld som avslutning på en alle tiders ferietur.
GOD HØST OG TAKK FOR I SOMMER ALLE SAMMEN!
SESONGAVSLUTNINGEN BLE AVHOLDT HER:
OG VINTERTREFFET HER:
