|
|
|
Denne gangen starter bildeserien der den sluttet året før, nemlig ved Bohus Malmön, syd-øst for Smøgen. Vi kjørte bare et lite stykke forbi Bohus Malmøn. i retning mot Lysekil. Her finnes det mange fine plasser, og et sted vi aldri hadde vært innom før, er Lindholmen. Dette er en veldig fin naturhavn, lett å komme til, og godt beskyttet for vær og vind. Det er ikke plass til så mange båter, så her lønner det seg å være tidlig ute. I den lille viken som sees på bildet, behøves det ikke noen dregg, man fortøyer med liner i land både forut og akterut. Rett innenfor båtene er det en fin liten gress-slette som egner seg utmerket til grilling og kos, godt i le for eventuell vind. Her møtte vi det ene svenske ekteparet vi har truffet hver sommer i over ti år nå. De var på vei nordover, vi sydover. Vi overnattet her, og ble enige om å treffes senere, når vi var på vei nordover igjen.
Vi kjører videre sørover, passerer Lysekil, og i det fantastiske været vi hadde, med vindstille og over 30 grader, kruiser vi forbi Islandsberg, og gjør en stopp på Gullholmen for å leske oss med vestkystens beste iskrem. Her får man kjøpt glass i hembakt rån, det vil si at de baker kjeksen i iskrembutikken mens du venter....HERLIG !!
|
|
Vi kjører vider sydover, og passerer Mollösund. Himmelen kan ikke være mer perfekt blå, så vi siger sakte videre,
kjører i farvann som skifter fra smalt til TRANGT idet vi kjører gjennom Hjärterödrännan og tar snarveien gjennom "Jungfruholet"
Herfra er det ikke lenge før vi skimter Marstrand, en av Nordens største seilmetropoler. Her foregår det internasjonale seilinger hele sommeren, og det er ofte en får se de virkelig store, i verdenssammenheng. Da vi kom til Marstrand, var det VM i Matchrace, og farvannet rundt Marstrand var fylt med internasjonale berømtheter. Det var tilsvarende vanskelig å finne plass i gjesterhavna, for i tillegg til de deltagende båtene, var det mange tilskuere som hadde ankommet mye før oss, og båtene lå som sild i tønne, noe som synes godt på et av oversiktsbildene over havna.
 Marstrandsfjorden med |
 innseilingen, |
 Karlsten Festning |
 en av Celebritetene |
Vi fant oss en plass på Koön, der bruker det vanligvis å finnes noen plasser, fordi de fleste vil ligge på Marstrandsøya. Men der vi la oss, er det helt stille, og det er bare å ta linefergen over, så er man midt i mylderet.
En ting man bare må gjøre når man er her, er å ta en guidet tur på festningen, som er en av Sveriges mest berømte. Den var fengsel i flere hundre år, og er bygget av de som var fanger der. Her sonet de verste forbryterne i Sverige sin straff. Det å bli dømt til livsvarig Marstrandsarbeid, var Sveriges strengeste straff, og man kunne i visse tilfeller søke om å få straffen redusert til dødsstraff...!
Den ene guidingen man kan ta, handler om fangenes liv, og festningens historie som fengsel, og her får man blant annet høre om LasseMaja, Sveriges svar på Gjest Bårdsen. LasseMaja har faktisk levd, og historiene om ham er sanne. Han er den eneste som har klart å rømme herfra.
Man får også høre historien om hvordan Tordenskiold tok festningen ved å lure kommandanten til å tro at han hadde enorme styrker nede i havnen.
Den andre guidingen, tårnturen, som vi tok denne gangen, tar for seg festningen som forsvarsverk, og også ganske inngående detaljer om hvordan den er bygget. Denne turen ender med at man kommer helt opp på taket av tårnet, og herfra er det en fantastisk utsikt. I klart vær om natten kan man se lyset fra Skagen fyr.
Mens vi lå i Marstrand, fikk vi overraskende besøk av min beste kamerat og båtvenn gjennom mange år. Han hadde sittet hjemme i Moss og sett det fine været vi hadde, mens han ventet på at kona hans skulle starte sin ferie så de kunne komme nedover og møte oss. Til slutt orket han ikke å vente lenger, men satte seg i båten og kjørte fra Moss til Marstrand Non Stop..! Det tok 5 timer, i helt vindstille vær. Han hadde passert både danskebåten og et lastefartøy på veien ned, og holdt til og med på å kjøre for langt. Han skjønte at han var kommet for langt da han fikk se Hetteberget fyr mellom seg og land. Da var det på tide å styre inn mot land og finne Marstrand. Etter litt leting, greide han til og med å finne oss i vrimmelen..!!
Ferden går videre gjennom Albrektsunds Kanal, en idyllisk farled som munner ut i en flott skjærgård, full av sel. Dette er naturreservat, og det finnes mange steder her det ikke er lov til å gå iland. Sjekk kartet nøye.
Vi ankom til slutt i Gøteborg, og fant oss en fin plass på Lilla Bommen, midt i hjertet av Gøteborg sentrum. Vi har i mange år hatt noen gode venner herfra som vi har truffet hvert år langs kysten. Vi hadde ringt til dem og sagt at vi kom, og like etter at vi hadde lagt til, kom de på besøk. Det var veldig hyggelig. De hadde ikke anledning til å reise ut sammen med oss denne gangen, så vi gikk sammen på Operakafeen og spiste en bedre lunsj. Etterpå reiste de hjem, og vi dro på Liseberg og koste oss.
Vi setter nesa nordover igjen, og det er etter hvert blitt på tide å fylle diesel. Vi har tross alt kjørt over 150 nautiske mil, og tankene begynner å bli tomme. Vi leter litt i kartet, og husker på et tips vi har fått av våre svenske båtvenner. Dermed kjører vi innom idylliske Källö Knippla, for der har de diesel. Dette var et nydelig lite sted, nesten uten turister, selv om det var midt i fellesferien...!! Som nordmann i Sverige har man lov til å tanke avgiftsfri (grønn) diesel. Og det er bra, for ellers er den veldig dyr. Men her er prisen på et hyggelig nivå, rundt 5kr (svenske) pr. liter! Vi fyller opp, og kjører videre til en liten naturhavn på Rammen, rett øst for Rörö. Her er det plass til 8-10 båter, og viken gir god le for sydlige vinder. Det var det vi hadde da vi ankom, men så, utpå kvelden kom det et skikkelig uvær, og vinden kom plutselig fra nordvest. Heldigvis hadde vi lagt til på vestsiden av viken, så det var relativt enkelt å forsterke fortøyningene. Men det var flere båter der som fikk problemer, ja faktisk så var det et par stykker som valgte å gå derfra. Det er ikke bare enkelt, for det ligger to stygge skjær akkurat i innseilingen. Den ene av båtene gikk på det ene så kraftig at den fikk nesten 45 grader slagside. Det tok to andre båter omtrent en time å få den av skjæret igjen, men heldigvis var det ingen skader på båten, annet enn litt avskrapt bunnstoff.
Det var tydelig at det fine været med lite vind hadde bestemt seg for å være over for en stund, for idet vi kjører fra Rammen tidlig dagen etter, har det begynt å blåse en del. Men det er fremdeles sol og varmt. Værmeldingen melder at et kraftig lavtrykk er på vei mot kysten fra sydvest, så vi bestemmer oss for å komme oss et stykke nordover og inn i lunt farvann før det er for sent. Dette blir en "kjøredag", gjennom Albrektsunds kanal og forbi Marstrand. Idet vi skal til å krysse Marstrandsfjorden, har det blåst opp til rundt 18-20 m/s fra sydvest, det vil si stiv kuling. Vi prøver å krysse tvers over, men det er allerede blitt for grov sjø, med en bølgehøyde på 3-4 meter. Vi er nødt til å avbryte, og gå på innsiden av Åstol. Idet vi passerer brottene mellom Koön og Krakorna, får vi sjøen rett aktenfra, og det blir mye lettere. Vi forsøker å holde samme hastighet som bølgene, men i den smale åpningen vi skal passere, tårner brottsjøene seg opp enormt, og plutselig oppdager jeg at jeg har litt for stor fart, og farer som en rakett rett ut av en brottjø på rundt 4 meter, og befinner meg plutselig i løse luften med hele båten!! Jeg ventet meg et enormt brak idet vi kom til å ta vannet igjen, etter et fritt fall på 4 meter, men heldigvis treffer båten mykere enn fryktet, og jeg fikk bare sakke litt på farten og surfe gjennom og inn i le på innsiden. Jeg må si at Viksund'en virkelig imponerte meg med gode sjøegenskaper, men det er jo tross alt en Vestlandsbåt, bygget for røffe forhold.
Vi passerer fjorden som planlagt, og her inne går det mye bedre. Vel over drar vi innom Klädesholmen og spiser lunsj. Herfra følger vi den indre leden nordover, og oppdager at vi er nesten alene. De fleste har nok valgt å ligge stille litt for lenge, og nå er det for sent å bevege seg over de åpne strekningene flere må passere i dette området.
Ved Gullholmen gjør vi en "iskremstopp" og fortsetter inn i Strømmarna (Malö Strömmar, som er mye besunget av Evert Taube). Her er det alltid stille, og når vi legger til på Bassholmen, er det helt vindstille, så vi griller og sitter på land en god stund om kvelden.
Værmeldingen melder stadig økende vind, med stormvarsel for hele kysten, så vi beslutter å bli liggende stille her en stund. På Bassholmen finnes det et gammelt skipsverft for småbåter, som nå drives av Föreningen Almoge Båtar, som er en ideell forening med formål å ta vare på den gamle båtbyggertradisjonen i Sverige. De har et flott museum, og de bygger fremdeles trebåter her etter gammel oppskrift og med originalt håndtverk. Det finnes to gjestehavner her, en rett utenfor verftet, og en der vi lå, på den andre siden av øya.
Kameraten min fra Moss må komme seg nordover for å komme seg til Moss og hente kona si, som snart begynner ferien sin. Derfor drar han avgårde tidlig dagen etter. Det er litt mindre vind nå, tidlig på dagen, så han kommer seg fint forbi Lysekil og videre nordover. Han har gjort en avtale med en venn av seg som har sommerhus i Hunnebostrand. Der legger han igjen båten, og blir med ham med bil til Moss.
Vi blir liggende, og tar det med ro. Men etter et par dager begynner det å bli lite mat igjen, og vi må handle. Vi hører på nyhetene at en nordmann er tatt av bølgene fra klippene på Tjurpannan ved Gula Humpen utenfor Havstensund. Det var et ungt par som sto på toppen av klippene og så på bølgene som slo mot land. SMHI meldte at det var en bølgehøyde på omtrent 10 meter...! De to sto mye høyere opp enn dette. Plutselig kom en brottsjø som var større enn de andre og tok ham med seg!
I Dette været vil vi ikke forsøke å gå til Lysekil, så vi setter i stedet kursen mot Henån, nordvest på Orust. Her er det flere seilbåtverft. Vi ankommer havnen i pøsende regnvær og kraftig vind. Det er litt mer åpent her, men en fin og godt beskyttet gjestehavn. Gjestehavna ligger langs en lang gressbevokst voll mellom et elveutløp og den øvrige bukta. Det er et koselig parkanlegg i tilknytning til havnen, og alt er veldig prydelig og bærer preg av at stedet er mye besøkt av folk med penger. Her finnes alt man trenger av forretninger, frisør, spisesteder og så videre. Det er til og med Systembolag her.
Ferden går videre tilbake til kysten. Det har nå blitt fint vær og mindre vind. Vi kjører gjennom Strömmarna og til Lysekil. Her gjør vi en stopp for å gå på Havets Hus, et enormt saltvannsakvarie-anlegg. Her finnes det fisk og sjødyr som finnes ved og utenfor kysten. Det er, hvis jeg ikke tar helt feil, Skandinavias største i sitt slag.
 Rokke-egg |
 Sjøanemone |
 Sei og |
 ..makrell |
 En liten hummer |
 Rokke |
 Også en rokke |
 Ja, det er faktisk en hai |
 Steinbitt..denne er det ikke særlig stas å møte uforberedt |
|||
Vi var innom en fotoforretning og fikk brent bilder fra digitalkameraet over på CD, og idet vi skulle reise videre, traff vi en annen båt fra båthavna hjemme. Han var på vei sydover, og vi avtalte at vi skulle treffe ham noen dager senere. Vi var på vei mot Hunnebostrand for å treffe kameraten min, som snart skulle komme tilbake til båten sin sammen med sin kone. Vi dro innom Bohus Malmön. Senere på dagen kom han vi hadde møtt i Lysekil, og vi var over til dagen etter. Om kvelden var det pizza på den nye restauranten i gjestehavna.
 Skipshundene |
 trenger et |
 bad |
 Fra gjestehavna |
 på Bohus Malmön |
Vi hadde hatt kontakt med den svenske båten vi traff på veien sørover. De hadde vært leger nord da vi var i Gøteborg. Vi ble enige om å treffe dem på Huö, like utenfor Hunnebostrand. Huö ligger like sør for Alvö/Persholmen, hvor vi var innom i fjor. Dette er en utrolig idyllisk naturhavn, med flere innseilinger. Den beste er imidlertid fra vest. Vi la til ved et lite skjær, og ved høyvann måtte vi vasse litt for å komme i land på øya. Men det gjorde ingen ting. Det er også en smal og grunn inngang fra øst, men den egner seg kun for lettbåter. Været hadde blitt alle tiders igjen, så vi tok Zodiac'en inn til Hunnebostrand og kjøpte kreps og reker til kvelds. Herlig med nykokt kreps kokt i sjøvann, med passe med dill..!!
 blant mange. |
 Krepsekos med våre svenske venner |
Siden vi hadde sett så lite til våre svenske venner, og siden det fremdeles var et par dager før kameraten min og kona fra Moss skulle komme, slo vi følge med svenskene nok en gang gjennom Sotenkanalen, og til Smøgen, hvor vi hadde bestilt en spesiell plass like utenfor mylderet. Han vi møtte på Bohus Malmön, skulle også sydover. Han hadde tenkt seg til Bassholmen, kanskje enda lenger. Han slo følge nedover, og fortsatte videre. Vi la oss på samme stedet som vi hadde ligget året før. Vi hadde vår egen brygge, og om kvelden grillet vi på land, helt usjenert. Likevel var det bare 5 minutters gange til Smøgen Brygge, med et myldrende liv og butikker, fiskebasar og alt det der.
Det var blitt torsdag, og det var etter hvert på tide å dra i møte med "Siglo" i Hunnebostrand. De vi kjørte i følge med skulle også nordover, de skulle ha den siste uken på Hvaler sammen med sine venner. Så vi skilte lag med svenskene. De dro sydover, vi nordover. Gjennom Soten, forbi Humparna og til Revholet, en flott naturhavn nordvest på Lille Hamburgö. Litt senere på dagen kom enda en båt fra hjemmehavnen nedover og slo seg sammen med oss. De hadde ligget flere dager i Strømstad med motorhavari.....på en splitter ny båt!!
 Fra Revholet, mot nordvest |
 Mot øst |
 Mot sydvest |
 Mot nordøst |
 Uten mat og drikke.. |
 Våre venner etter motorhavariet |
 Forbrødring |
 over landegrensene |
Vi traff også to svenske familier, som var svært hyggelige, og siden båtlivet som tidligere nevnt er veldig sosialt, ble det straks forbrødring over landegrensene. Vi satt på land til langt på natt, og hadde det alle tiders i den varme sommernatten.
 Mørkere ble det ikke... |
Det fine været ble stadig bare bedre og bedre. Vi tok farvel med de i den andre båten, og dro inn til Hunnebostrand og møtte Siglo. Derfra dro vi til Bohus Malmön. Vi traff nok en Mossebåt, og vi gikk ut og spiste alle sammen. Vi trengte å handle litt også, og ble der til dagen etter. Så dro vi til Lindholmen. Siglo hadde ikke vært der tidligere, og var veldig spent. De ble ikke skuffet...det var til og med plass til oss ved siden av hverandre. På ettermiddagen tok kameraten min og jeg Zodiac'en en tur ut for å fiske i den fine ettermiddags-solen, og jamen fikk vi makrell...to stykker. Akkurat nok til kveldskos. Det smaker utmerket bakt i folie.
 Siglo på Lindholmen |
Vi hadde begynt på den siste uken i ferien, og det var på tide å dra oss sakte nordover. Nok en gang dro vi til Revholet. Man må benytte sjansen til å være i det ytterste havsbåndet når været tillater det. Også denne kvelden satt vi og så solen gå ned i havet. Det er en fantastisk opplevelse, og noe som ikke er mulig her i Oslofjorden.
 Revholet..igjen |
Et sted vi stoppet innom på hjemveien, var Brattholmen på Hvaler. Her har Halden Båtforening et feriested, og en fantastisk uthavn med brygge der det til og med er strøm på brygga !! Riktignok tar de havneavgift, men det skulle også bare mangle. Dette stedet er en flott blanding av naturhavn og gjestehavn, i og med at de har satt opp griller og benker, samt at det er toalett innendørs. Her er det også lekeapparater for barn, blant annet trampoline. Innerst i viken er det fin sandstrand, lunt og fint.
 Brattholmen sett fra stranda |
 Sett fra båten og innover |
Herfra gikk ferden til Utgårdskilen, hvor det skulle være stor sommerfestival med grilling, salgsboder og underholdning. Det var kjempegøy!! Problemet var bare at utpå natten, så blåste det opp så forferdelig at det var umulig å komme derfra. Så vi ble liggende værfaste, sammen med fiskeflåten, som heller ikke kom ut. Resultatet var at kameraten min og jeg ble hentet med bil på søndag kveld, mens fruen og hundene ble værende ombord. Datteren vår kom også ut, og byttet plass med meg. Jeg skulle nemlig på jobb dagen etter. Men de led ingen overlast, vi var fire båter i følge, og alle de andre ble igjen. Først onsdag morgen var det såpass at det var mulig å få båtene ut. Da kjørte vi til Gjetøya, og var der til ut på ettermiddagen, før vi satte kursen hjem til hjemmehavna. Dermed var ferien over nok en gang.......
 Gjengen samlet i "Restaurant Utgaardskilen" |
 Kontakt med lokalbefolkningen |
 Jan |
 Eggum |
 Her kan du se og høre Jan Eggum |
.....så er det bare å kose seg med minnene, og vente til neste år.
|
|
Hjem Sommerferien 2000 Tilbake til båtsiden Til Toppen av siden
