Han likte tydeligvis meg også, og vi hadde det fint sammen i flere dager mens han var på besøk. Det var litt "Big Brother"-opplegg. Vi ble voktet på hele tiden. Men akkurat som Anette og Rodney, så brydde vi oss ikke noe om det -- for pokker !

Etter at han hadde reist, var det visst noe nytt på gang, for det ble snakk om noe som liknet på Ikea-reklamen. Folkene mine snakket om et nytt møbel til meg. Valpekasse kalte de det. Men det drøyde en god stund før det skjedde noe. Mennesker kan være så trege.

I mellomtiden viste det seg at det virkelig var noe på gang. Det skjedde en hel del inne i magen min, og jeg hadde veldig god appetitt. Det var litt rart, for plutselig så fikk jeg så mye god mat jeg ikke har fått før. Jeg hadde en fin tid. Plutselig en dag kom menneskene mine med en ganske stor trekasse som de hadde snekret selv. Den var ganske fin, men jeg ville ikke ligge i den. Det var mye finere under buffet'en, mørkt og utilgjengelig. Men tenk - de la en masse andre ting under den, så det ikke ble plass til meg. Og stadig vekk prøvde de å "venne meg til" valpekassen. Ok da, så var den ikke så verst.

Da det begynte å nærme seg nedkomst, syntes jeg den var veldig fin. Spesielt fordi det gikk an å grave i den. Så, natt til 9. april gikk vannet, og jeg begynte med veer. Men det var slitsomt, og jeg sov innimellom. Folkene mine var litt nervøse da det tok litt tid uten at det kom noen valp, så de ringte til dyrlegen. Han sa vi skulle komme.

Han var kjekk nok han, og tok røntgenbilde av meg, og  ga meg en sprøyte for å forsterke veene. Men fremdeles kom det ikke noen valp. Han sa det var fordi den lå skjevt, og pratet om keisersnitt. Jeg visste ikke hva det var, og syntes det hørtes fint ut. Jeg fikk ennå noen sprøyter, og noen av dem var vonde. Men FYTTERAKKERN - tror du ikke gærningen begynte å sprette meg opp med kniv !! Det gjorde innmari vondt, så jeg fikk ennå en sprøyte. Da gikk lyset....

Det neste jeg husker, er at jeg ble lagt i bunnen til transportburet mitt, og at det lå to bittesmå gråsvarte bylter ved siden av meg. De så ut som larver. Hva var det for noe, da? Jeg var ganske omtåket, og hadde fryktelig vondt i magen. De pep og ville krabbe inntil meg hele tiden.  -Å ja, valper - valpene mine! Det begynte å demre for meg. Men hva skulle jeg gjøre nå, ikke var jeg hjemme, og fryktelig vondt hadde jeg. Men heldigvis så var alle tre folkene mine der, og de trøstet meg, og virket veldig glade og trygge. Det hjalp mye. Så ble vi kjørt hjem og lagt i valpekassen. Det var godt.

-Plutselig visste jeg hva jeg skulle gjøre, og jeg fikk veldig mye skryt og støtte. Etter hvert ga de verste smertene seg, og jeg var en liten tur ute og tisset litt og trakk litt frisk luft. Det var deilig. Men jeg fortet meg inn til valpene mine igjen, og stelte med dem og lot dem få suge. Det var godt!!

Se på bildene av dem. Er de ikke deilige..??

Nei, nå er jeg trøtt. Jeg skal fortelle mer siden -

Her kan du skrive en hilsen til meg.

Nå er de blitt voksne, og har forlatt hjemmet.... det er bare slik livet er. Forresten så ble datteren igjen hjemme, men hun har bestemt seg for å bli "gammel jomfru", tror jeg.

Kjekke og pene Chris - sukk og stønn altså!!

Her er jeg - ute på tur

Meg i valpekassen

Her er de - helt ferske

Endelig hjemme !!

En liten en - på sitt første oppdagertokt

Familiekos